Ro og Berøring – Oxytocinets legende virkning i kroppen

Den følgende artikkelen er min oversettelse fra svensk av et intervju med professor Kerstin Uvnäs Moberg i Medical Link om hennes forskning på hormonet oxytocin.
.

I dagens foranderlige samfunn vet vi at negativt stress kan ligge til grunn for mange akutte såvel som kroniske sykdomstilstander. Derimot har man først de senere år begynt å fokusere på ikke-stress. Kerstin Uvnäs Moberg har i sin forskning påvist at alt er eh helhet; kropp og sjel. Stress kobler sammen psykiske symptomer med fysiske reaksjoner – og omvendt.

Aktivitet og stress er velkjente begreper i vår kultur. Spørsmålene har fått en viktig plass i medisinsk forskning. Steinaldermenneskets instinktive kamp- og fluktreaksjoner (fight or flight) var viktige for overlevelsen. Men når den sabeltannede tigeren var blitt jaget bort roet stress-hormonene seg raskt. 

De samme sterke stress-reaksjonene hos moderne mennesker er ofte skadelige fordi de sjelden får et konkret utløp, men i stedet blir liggende igjen  i kroppen, der de forstyrrer for eksempel søvnen og fordøyelsen. Gjennom medisinering, alternative behandlingsmetoder eller forandringer i livsstil forsøker vi å minske stressets skadevirkninger.

Men det finns også et motsatt system i kroppen som gir grunnlaget for hvile og avspenning (avslappelse), og som er koblet til vekst og helbredelse. Stress og aktivitet reguleres i hypotalamus av peptidene, CRF og Vasopressin. Peptiden oxytocin, som også bygges opp i hypotalamus, ser ut til å ha en viktig integrerende funksjon for å utløse effekter av antistress og helbredelse.

Oxytocin har dels egna effekter men modulerar også aktiviteten i nervesystemet. Effekten på kroppen er mer enn en regulering av stress; stresset bortfaller samtidig som ro og anti-stress, vekst og helbredelse finner sted. For å vokse og hele, må energien rettes innover og den ytre aktiviteten minskes.

Oxytocin frigjøres til dels direkte i blodomløpet, men også i det sentrale nervesystemet. Disse nervene projiserer for eksempel til andre områder i andre områder i hypotalamus og påvirker derigjennom viktige sentre i hjernen som regulerer oppførsel og fysiologiske parameter.

Oxytocin frigjøres som en reaksjon på for eksempel varme og berøring, ikke bare hos diegivende pattedyrmødre (slik som tidligere antatt), men også hos alle pattedyr, både hankjønn og hunkjønn. Dersom oxytocin blir gitt til rotter av begge kjønn, observeres det en umiddelbar angstdempende og beroligende effekt, blodtrykk og puls synker, og smerteterskelen blir høyere. Andelen av stresshormonet kortisol i kroppen synker, næringsopptaket forbedres, og helbredelseshastigheten av sår fordobles.

Oxytocin virker også på lengre sikt. Om rotter mottar fem daglige injeksjoner av oxytocin utløses effekter som varer 1-3 uker etter siste injeksjon. Når man stryker magen på en våken rotte (40 milde, langsomme stryk i fem minutter) ser man akkurat samme reaksjonsmønster; dyret blir rolig, blodtrykket synker, fordøyelseshormoner frigjøres og følsomheten for varme minsker.

Disse effektene kan forstyrres av oxytocin-antagonister (stoff som motvirker oxytocin) noe som tyder på at en oxytocinoverføring har funnet sted. Det finnes nå også bevis som tyder på at om man gjentar strykingen får man de samme effektene som når oxytocininjeksjoner gis gjentatte ganger (effekten varer i 1-3 uker).

Ettersom oxytocinets halveringstid bare er noen minutter må sekundære effekter ha blitt aktivert som kan opprettholde de gode effektene, påpeker Kerstin Uvnäs-Moberg.

Oxytocinfrigjørelsen i kroppen er høy under amming og mange av de ovennevnte effekter av oxyotcinet merkes under slike tilfeller. Selv sensorisk stimulering som varme og berøring kan utløse oxytocinfrigjøring og dermed de tidligere nevnte effekter.

Alle vet at amming kan forandre en kvinnes personlighet. Det finnes mange som forteller om den ro og den innadvendthet en ammende kvinne utstråler. Samtidig øker det parasympatiske nervesystemets aktivitet, næringsopptaket forbedres og blodtrykket synker. Kerstin Uvnäs-Moberg har selv fire barn. Hennes egne erfaringer ledet henne på rett spor.

Hennes forskning viser at (myk, forsiktig) berøring av brystet til en kvinne setter i gang utdrivelseseffekten (av oxytocin). Tidligere fantes intet helhetssyn på kvinnefysiologien, den bestor bare av bryst og forplantingsorganer. Kerstin Uvnäs-Moberg har vist at amming bare er en liten del av den for alle mennesker så nødvendige roen.

Ettersom oxytocin frigjøres av stryking og berøring av kroppen er det trolig at slike stimuli spiller en stor rolle npr det gjelder de beskyttende effekter som nære relasjoner har. Det forklarer dog ikke de dataene som viser at selv andre, mer indirekte, regelbundne sosiale kontakter, for eksempel telefonsamtaler, gir liknende reaksjoner. Man kan anta at oxytocin frigjøres av andre stimuli – et vennlig toneleie, vennlige ansiktsuttrykk og følelsen av samhold – men det gjenstår stadig å bevise.

Visse nye legemidler har vist seg å øke oxytocinbeholdningen i kroppen, og teoretisk skulle man kunne anvende oxytocin som medisin. Dette gir en aktig, fysiologisk forklaring til hvorfor visse alternativ behandlingsmetoder gir så gode resultater. Et eksempel er akupunktur, som for ti år siden fortsatt ble avfeid av skolemedisinen men som i dag anvendes regelmessig. Yoga, meditasjon och massasje viser seg å trigge det samme systemet. (Kerstin Uvnäs Moberg holdt et foredrag på Axelsons Bodywork School for rosenterapeuter der hun forklarte at en viktig del av rosenmetodens avstressende og avspennende effekt kommer den myke, langvarige berøringsmetoden). Selv bønnens makt over de troende kan få sin fysiologiske forklaring i dette.

Meditasjon og yoga har allerede i et flertall av undersøkelser vist seg å fremme et lengre liv. Og det er god kvalitet på disse undersøkelsene, unsderstreker Uvnäs-Moberg.  Visse såkalte alternative terapeuter kan og vet noe som vi (i skolemedisinen) har glemt. 
 Mangel på tilknytning leder til en gnagende tomhet som må fylles. Misbruk av for eksempel alkohol, narkotika og mat er egentlig symptomer på emosjonell sult, tror Kerstin Uvnäs-Moberg. 
 Uvnäs-Moberg:

“Mat gir berøring på innsiden og gir liknende positive effekter som stryking av huden. Men vanlig berøring er den mest effektive måten å frigjøre oxytocin. At hundeeiere har et lavere blodtrykk er ikke forårsaket av ekstradosen av frisk luft og mosjon!” (På foredraget gikk hun nærmere inn på forskningen sin der dyrehold og oxytocin ble undersøkt – jo oftere du klapper og kysser dyret ditt, jo høyere blir nivået av oxytocin – både i deg og i dyret!)

Om barnet får ekstraoxytocin allerede i mors liv – med andre ord dersom mamma utsondrer høye beholdninger av dette –  er det bevist at barnet lettere finner den store roen.  Det er mulig at vi innstilles til dette svært tidlig. En stresset gravid kvinne gir faktisk sitt stress videre til barnet. Historiskt sett er dette en overlevelsestilpasning. Ettersom en stresset mor sannsynligvis levde i et stresset miljø, ville det være hensiktsmessig at barnet fikk gode muligheter til å klare livets utfordringer . En rolig mor i et rolig mikjø får derimot et barn som ikke er like innstilt på å kjempe eller flykte så ofte.

“Det er lett å legge skyld på mødrene men vi skal ikke glemme at barnet tilpasser seg av overlevelseslyst”, påpeker Kerstin Uvnäs-Moberg.

“Det er ingen tilfeldighet at disse spørsmålene dukker opp nå. Vi har innsett at vi savner ro, og at vi blir dårlige av stress. Derfor søker vi løsninger. I dag skal vi være sterke og selvstendige, og derfor glir vi stadig over til stress-siden. Ofte har vi mistet den nærheten som trengs for å finne roen. Ro, akkurat som søvn og lykke, syns jo ikke på utsiden. Ofte ser vi på ro som en mangel på aktivitet. Men at vi vokser og leges syns jo ikke.”

Artikkel av Helena Schnackenburg (1999)

Fotnot:
I januari 2000 utkommer Kerstin Uvnäs-Mobergs nya bok: “Lugn och beröring. Oxytocinets läkande verkan i kroppen. Natur och Kulturs förlag.”

Fotnote av oversetter (Maria Kvilhaug): I 2011 kom også Mobergs nye bok: “Närhetens hormon – oxytocinets roll i reationer”. Hun har også publisert en bok på engelsk: “The Oxytocin Factor”.

Her er en lenke til en svensk side som selger bøkene hennes.

 

Legg igjen et svar